Inntil nå har jeg lagt ut masse bilder, men tenker det kanskje er på tide for å introdusere en litt annen form for innhold på bloggen i tillegg. «La oss snakke om …» er en ny kategori med skriblerier der jeg skriver om alt som er løst og fast i sammenheng med fotografi / filmfotografi.

Jeg har tenkt å ta opp noen gode (og kanskje ikke like gode) grunner til å fortsette med filmfotografering fremfor digitalt. Når jeg sier fremfor, impliserer jeg ikke at jeg her argumenterer for å bytte ut digitalt til fordel for film. Jeg er ingen filmfanatiker, men jeg forsøker heller her å komme med noen gode argumenter for å fortsette med å benytte film samtidig som man kanskje også benytter seg av digitalt. Verden går tross alt videre, men selv om det digitale medium definitivt er fremtiden for fotografi, handler dette innlegget om at film heller ikke hører fortiden til.

Så uten videre dikkedarer gir jeg her en liste for grunner til å fortsette med film. (det er godt mulig jeg legger til flere punkter til denne listen):

Filmfotografi gjør deg til en bedre fotograf

Dette er nok et argument man kan finne både holdepunkter for og imot, men jeg mener og tror det tradisjonelle film medium og spesielt prosessen det involverer genuint gjør deg til en bedre fotograf. Mange prestisjefulle fotoskoler i landet vårt begynner det første året med å lære elevene det grunnleggende i fotografi ved å bruke film og prosessen det medbringer, før i det hele tatt rører digitalt og det er en god grunn for det.

Oslo Fotokunstskole hjemmeside

Oslo fotokunstskole underviser utelukkende film under første skoleår

Dagens digitale fototeknologi gir fotografen et enormt spekter med hjelpemidler i form av automatikk og andre bekvemmeligheter. Dette reduserer arbeidsmengden fotografen behøver å gi seg i kast med for å produsere bilder. Som profesjonell og «utlært» (merk gåseøyne) fotograf gir dette en enorm fordel, da det reduserer arbeidsmengden i postproduksjonen og tiden det tar for å fremstille et ferdig produkt. Og tiden man sparer inn kan man bruke til å ta flere, forhåpentligvis gode bilder.

Problemet er at denne digitale overstyringen fort kan bli et hinder fremfor et hjelpemiddel også.

Når man skyter film, blir man tvunget til å roe ned hele denne prosessen og tenke over det man gjør. Film koster penger, og man har et begrenset antall eksponeringer tilgjengelig kontra en digital minnebrikke som til sammenligning nesten gir en ubegrensede antall opptak. Dette oppmuntrer deg til virkelig å reflektere over hvilke motiver som er verdt å bevare for ettertiden og ikke minst hvordan man tilnærmer seg motivet for å gjøre det beste ut av det når man har bestemt seg for å fange det. I kontrast blir det fort at man tar noen hundre (hvis ikke tusen!) bilder med digitalt for så å bestemme i postprosessen hvilke motiver det er verdt å bevare. Dette er en ekstrem dårlig måte å fotografere på og gjør deg til en dårlig fotograf. Der, jeg har sagt det! Jeg tråkker kanskje på noen tær her, men dette er min mening. Jeg har selv falt i denne fellen og det er ekstremt lett å henfalle til denne «latskapen» med den enorme mengden hjelpemidler man har til rådighet når man skyter digitalt, der det fort kan bli et mønster at man lagrer bilder på et minnekort istedenfor å produsere gjennomtenkte fotografier.

Samtidig er film langt mer fleksibelt enn digitalt i etterbehandlingen når det kommer til å rette på eksponeringsfeil – tro det eller ei. Hvis du til eksempel overeksponerer et motiv noen stopp, er det enklere å dra inn detaljene fra et høydepunkt i motivet med film kontra digitalt. Her er det veldig lite rom for feil med digitalt. En hvit piksel vil være hvit, uansett.

Det sistnevnte blir en digresjon kontra poenget i overskriften, men er allikevel et gyldig poeng. Vi har hørt nesten som en mantra i mange år at digitalt er konsekvent enklere å jobbe med enn film, dette er ikke alltid tilfelle (men i mesteparten av tilfellene er det selvsagt sant).

Varighet og å bevare motivene for ettertiden

Digitalt er ikke like holdbart som film og dette er ikke bare et praktisk problem, men et symptomatisk problem det digitale medium sliter med og som det aldri vil bli kvitt. I rettferdighetens navn kan man ikke gi all skylden på teknologien her, mye bunner i menneskelig latskap som der er lettere å henfalle i når teknologien blir så tilgjengelig. Igjen, mynten har alltid en bakside.

Vivian Meier

Hvem ville oppdaget Vivian Meiers fotosamling hvis hun hadde lagret alle bildene sine på iomega zip kassetter? (Copyright: Vivian Meier / Maloof Collection)

Jeg så på en youtube film her om dagen som viste noen barns første reaksjoner når de ble presentert for et tradisjonelt film kompaktkamera. Og det var jo underholdende. Men de ble også stilt spørsmålet «når var det siste gangen du så bilder i et fotoalbum». Og svaret var ganske nedslående. Av de 7 barna (fra alderen 6-13 år) filmen intervjuet, svarte ingen av de at de hadde sett et eneste ekte håndpåtagelig fotoalbum eller bilde! Alt lagres digitalt, enten det er på telefonen, nettbrettet, nettskyen eller pcen. Da kan man spørre seg hvor mye av disse bildene vil være tilgjengelig om 50-70 år (eller lengre) for ettertiden å studere, slektninger å huske og hendelser å mimre over?

Digitalt er skjørere. De mange tusen bildene du har lagret på telefonen din kan fort bli borte, firmaet som drifter nettskyen kan gå konkurs, dvd platen du lagret bildene dine på forvitrer etter 10 år (det er utløpsdato på en vanlig dvd plate), men fysiske håndfaste negativer eller bilder har en enorm holdbarhetstid. Spesielt hvis man tar godt vare på de. Godt bevarte negativer har en lagringstid på hundrevis av år uten forringelse. Hvem vet overhodet om datamaskinene vi bruker om 100 år snakker det samme språket eller leser det samme formatet som dagens datamaskiner? Hadde Vivian Maier lagret bildene sine på iomega zip kassetter ville hennes verker neppe blitt oppdaget for fremtidige generasjoner å studere og nyte.

Film er fysisk, tilstedeværende, påtagelig og vakkert

Film er noe man kan ta på, noe som er fysisk til stede. Det i seg selv gir en helt annen følelse og tilnærming til fotografi. Bare tenk over den kjemiske prosessen når lyset som reflekteres fra personen du tar bilde av, sendes inn i kameraet gjennom glasset og berører filmen som forvandler de lysfølsomme sølvsaltene i filmemulsjonen når det eksponeres, for å skape bildet du tar. Det gir en direkte kobling mellom negativet du har i kameraet og subjektet ditt. Noe et digitalkamera aldri vil  kunne gjenskape. Det er kun en serie med binære signaler som gir mening først når en datamaskin kan tolke det.

Ingen filter man legger på i den digitale etterbehandlingen kan gi den samme organiske tonegradueringen som film kan. Det samme gjelder filmkorn. På et fotografi produsert fra film, er filmkorn organisk og vakkert. På et digitaltfotografi er det støy og man forsøker i de aller fleste tilfeller å redusere det så mye som mulig.

Hvem skal dokumentere zombieapokalypsen?

Det er ikke et seriøst spørsmål, men det ligger allikevel noen poenger her som er aktuelle. Filmkameraet jeg bruker, er relativt moderne (produksjonen gikk ut i 1994), men til tross for dette kan jeg bruke det helt fint uten noe strøm eller batterier overhodet.

Det vil si at i en tilværelse der man ikke har tilgang til moderne bekvemmeligheter, på grunn av varierende grad av uheldige omstendigheter — enten fordi man har glemt å kjøpe/lade batterier til et scenario der levende døde flakser rundt i gaten og sivilisasjonen som vi kjenner den har opphørt og strøm ikke produseres mer, kan man fortsatt dyrke fotografikunsten og fremkalle bilder så lenge man har tilgang til kjemikaliene.

Oppsummering

Film vil aldri kunne utkonkurrere digitalt. Til det er digitalfotografering altfor praktisk, økonomisk og tidssparende til. Og det er her Film dessverre faller kort. Men hvis du har en lidenskap for fotografi og du elsker å uttrykke deg gjennom mediet er du direkte rar hvis du avskriver film med tanke på de fordelene det gir deg. Digitalt vil aldri overgå film i kvalitet, uansett hva andre sier til deg. Selv om du nå får mobiltelefoner med nok megapiksler til å konkurrere med oppløsningen til 35mm film, er det langt flere momenter som spiller inn enn oppløsning når det kommer til kvaliteten man ender opp med.

Økonomi er kanskje det største ankerpunktet med bakdelene hva gjelder film. Profesjonelle fotografer som velger utelukkende å skyte film, vil aldri kunne konkurrere med sine digitale motparter. En liten del av økonomien er også tidsbesparelsen med digitalt. Og det er her hovedsakelig grunnen til at film fikk den nedgangen det gjorde som startet for alvor da den første iPhonen kom på markedet. Det er billigere og mer praktisk.

Men selv om digital fotografi er fremtiden, tilhører filmfotografi ikke fortiden til.