I Dagbladet i dag, kan man lese at tiden har kommet for å sløyfe den kristne formålsparagrafen og erstatte den med en livsnøytral paragraf. I den nåværende paragrafen står det at «grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding». I forslaget til ny formålsparagraf vil dette bli erstattet med «kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane».

Så kan man argumentere med at kristendommen er en del av norsk tradisjon og kultur. Iflg SSB er 82,7 % av den norske befolkningen medlemmer av den Norske statskirke. Vil derfor en "avkristning" av formålsparagrafen føre til at man fjerner noe av vår kulturarv under opplæringen i den Norske skolen?

Man kan ikke stikke under en stol at Norge i dag er et sekulært samfunn som langt ifra er tuftet på den kristne religionen. Javel, nærmest 83% av befolkningen er medlemmer av statskirken. Men denne statistikken danner ikke på noen måte et fullstendig bilde av sannheten. Det faktum at kristendommen som livssyn lenge har vært på vikende front er et argument i seg selv for ikke å bringe den kristne morallæren inn i klasserommet.

Videre i artikkelen kan man lese et sitat fra Oddbjørn Leirvik, professor ved Teologisk fakultet ved (UiO):

Jeg tror paragrafene vil få bred støtte av ledelsen i Den norske kirke, men hvordan den vil bli møtt av grasrota og det frikirkelige miljøet er jeg usikker på

Det er heller ikke til å stikke under en stol at "grasrota" i den kristne bevegelse i norge lenge har vært i opposisjon til den "moderniseringen" i moralsynet til den Norske statskirken. Det i seg selv er et sunnhetstegn som taler for en endring i formålsparagrafen, spør du meg.