Jeg er en svoren fiende av den markedsliberalisme FrP og deres støttespillere står for. I det kommende kommunevalget har broren min anledning til å bruke stemmen sin som myndig person for første gang. Og det kommer egentlig ikke som noe bombe hva han vil stemme. «Færre utlendinger og mindre avgifter på bil» er hjertesakene hans. Og jeg har formant ham til å stemme FrP hvis det er de eneste sakene man tar hensyn til hvis man ser bort fra alt det andre partiet står for.

Han er nok ikke helt inneforstått med alt det andre partiet vil gjennomføre, spesielt i velferds-spørsmål og arbeidersaker. For å være ærlig tror jeg ikke han er så veldig informert i politikken generelt, forutenom det han har snappet opp fra media og der kommer det jo frem de mest populistiske ståstedene og ikke baksidene med politikken et parti fører. Jeg har også formant ham til å lese partiprogrammene til de enkelte partiene han vurderer å stemme på, men det «blir for mye pes».

Jeg ønsker ikke å påvirke han til å stemme et parti jeg foretrekker. Han er et selvstendig individ og må ta det valget selv. Vi satt oss ned en kveld og jeg forklarte ham forskjellen på høyre og venstre i norsk politikk og jeg prøvde å fargelegge denne presentasjonen minst mulig. Han ga innspill om sine erfaringer med utlendinger og jeg ga mine, vi hadde kort sagt en grei meningsutveksling. Jeg avsluttet med å si «ut ifra dine synspunkter høres det ut som om du burde stemme FrP, men det er ikke det jeg synes du burde stemme. Uansett er det valget opp til deg, akkurat det gjør demokratiet så fint».

Faren min derimot kom med en ganske klar oppfordring til poden. «Hvis du skal stemme, ikke finn på å stemme noe annet en Arbeiderpartiet!». Og jeg som trodde han var en anti-AP mann og relativt a-politisk av seg. Jaja. Så feil kan man ta.