drm

Backup er ulovelig sier EMI

root — Thu, 24 Apr 2008 05:36:37 +0200

Consumerist.com skriver om EMIs latterlige søksmål mot mp3tunes. Mp3tunes tilbyr en backuptjeneste til brukerne sine der man kan sikkerhetskopiere musikk/mp3filer. EMI er i den oppfattelse at forbrukere ikke kan lagre musikkfilene de har kjøpt på nettet via en slik tjeneste og at Mp3tunes bryter opphavsretten ved å tilby dette. Dette er ikke en fildelingstjeneste ala napster, men en lukket lagringsløsning for å sikre data fra eventuell tap.

As you may be aware, the major record label EMI has sued MP3tunes, claiming our service is illegal. You can read about the case here. Much is at stake — if you don't have the right to store your own music online then you won't have the right to store ebooks, videos and other digital products as well. The notion of ownership in the 21st century will evaporate. The idea of ownership is important to me and I want to make sure I have that right and my kids do too. --CEO Michael Robertson/Mp3tunes

Du kan lese mer om søksmålet her

Nok en gang viser plateindustrien frem sitt absurde, ensidige syn på hvordan verden skal tilpasse seg deres profittjag. Jeg har absolutt ingen respekt for deres politikk og jeg antar at denne holdningen deles av majoriteten av forbrukermassen som lovlig kjøper og gir milliarder av kroner til denne industrien hvert år.

Oppfølgeren til Napster-Krigen

root — Wed, 15 Aug 2007 18:13:20 +0200

Cory Doctorow forklarer i sin artikkel i InformationWeek forbrukeres syn på fildeling, rettighetshaveres syn på fildeling og hva slags reaksjoner vi kan vente ifra industrien mot tjenester som f.ks Youtube i fremtiden. Veldig interessant lesning hvis man ønsker å fordype seg i hvor rigide industrien syn er på fildeling og hvordan dette skader, ikke bare forbrukerens interesse, men også artistene og industrien i det lange løp.

Det er nå flere år siden Napster ble stengt da de tapte i retten mot musikkindustrien. Mange ser på sympati ovenfor rettighetshavere da de valgte å gå til dette skrittet pga det velkjente argumentet «piracy kills music» og det er godt mulig. Men hvor gyldig er dette argumentet hvis vi ser på den faktiske forretningmodellen til Napster i retroperspektiv? Var de virkelig i ferd med å drepe musikken slik rettighetshaverne gjerne vil fremstille det?

Napster hadde en vennligsinnet forretningorientert plan for musikkbransjen. Planen var å ta betaling fra forbrukeren for så å betale milliarder av dollar til plateselskapene i bytte mot lisenser for bruk av tjenestene de tilbød industrien. Napster var den teknologien som ble raskest adoptert av brukere noensinne, med 52 millioner påmeldte brukere i løpet av 18 måneder. Meningsmålinger viste også at et godt flertall av disse brukerne var villig til å betale mellom 10 og 15 dollar i måneden for tjenesten.

Men dette var ikke noe alternativ for plateselskapene. De brakte Napster til knærne gjennom søksmål og tjente millioner av dollar på det. Og i stedet for å opprette tjenester som bygget på den samme forretningmodellen – som både hadde gitt forbrukerne en revolusjonerende måte å handle opphavsbeskyttet musikk på og samtidig sørget for å tilføre artistene og plateselskapene en stødig men gigantisk strøm med penger, valgte de å gå en helt annen vei. De byttet ut Napster med tjenester som PressPlay med et begrenset utvalg, høye priser og DRM teknologi som behandlet brukere som kriminelle istedenfor kunder.

Musikkindustriens forsøk på å hindre ulovlig videredistribuering av opphavsbeskyttet musikk har resultert i mye bruduljer takket være deres DRM teknologi. Fra de mer harmløse sideeffektene der brukeren er fastlåst til ikke å kunne spille av CDer på visse CD-Spillere og kopiere musikk over til andre medier/spillere for eget bruk, til de tilfellene der industrien har plantet direkte skadelig programvare på brukerens datamaskin og forårsaket totalt havari. Det sistnevnte resulterte i et spetakkel rootkit spetakkelet der industrien med viten og vilje hacket over 500.000 datanettverk i USA, inkludert statelige og militære nettverk. Dette begrenset selvfølgelig på ingen måte den ulovlige kopieringen av musikk.

Jeg har tidligere blogget om DRM og hva slags begrensninger dette også tilfører markedet i et praktisk eksempel her i Norge, der NRK for en stund siden valgte å produsere arkiverte filmsnuter ved hjelp av DRM teknologi fra Microsoft. BBC har også inntil videre valgt å hive seg på denne løsningen til stor misnøye fra Britene.

Så nå venter vi bare på oppfølgeren, hva skjer med Youtube?

Vel, i skrivende stund blir Youtube saksøkt av Viacom Inc, eiere av bl.a MTV. De tok ut et søksmål på over en milliard dollar i Mars 2007. Og hvis man ser trenden til industrien fra Napster-æraen, ser ikke fremtiden lys ut for Youtube heller. Youtube eies pr. dags dato av Google, som har vist stor interesse i å betale for kopibeskyttet materiale til opphavspersonene. Dessverre er ikke viljen der for å samarbeide fra industriens side og for dermed å skape en harmonisk symbiose mellom brukere og leverandørene. Industrien har fokusert kun på et mål. Hvordan skvise mest mulig penger ut av markedet og levere minst mulig tilbake. Søksmål er også en måte å tjene penger på.

Så hva slags alternativer gir det oss, brukere? Vel i kjølevannet av alle disse søksmålene venter fildelingstjenester som fks «The Pirate Bay», som er en av verdens største bittorrent trackere, men selvsagt ulovlig. Det industrien må skjønne og dette er også en grei måte å oppsummere artikkelen på, er at vi brukere også ønsker mest mulig igjen for pengene. På samme måte som industrien ønsker mest mulig penger. Realiteten (og det er her industrien faller totalt av lasset) er at ingen tjener på at dette forholdet mellom forbruker og industri blir for ensidig. Slik som det er i dag tvinger industrien oss til å bli lovbrytere, ikke pga at vi vil være lovbrytere, men fordi vi ikke er villig til å gi bort penger på urealistiske premisser. De må skjønne at vi lever i en ny tid, der det er teknologien som definerer mulighetene – og begrensningene. Ikke industriens ambisjoner for hvor mye midler det er mulig å skvise ut av den jevne mann på gata.

Når skal industrien skjønne at dette dreier seg om et gjensidig kompromi som alle tjener på? Den dagen det er for sent og «piracy kills music» ?

NRK og Microsoft (DRM)

root — Tue, 08 Nov 2005 10:02:03 +0100

Her i Norge er det mange ting vi liker å ta for gitt. Ta friheten. Vi har en grunnleggende rett til individuell frihet. Eksempelvis friheten til å ytre seg om sine meninger, friheten til å velge hva slags politikk norge skal føre, friheten til å velge hva slags livssyn vi velger å dyrke/ikke dyrke. Vi har frihet til stort sett alt. Og i dette frihetens paradis skulle man nesten ta det for gitt at du har friheten til å velge selv hva slags programvare som skal kjøres på din egen PC? Ikke hvis du planlegger å se på videoklipp som NRK legger ut via nrk.no. Videoklipp som du på forhånd har betalt for via statssubsidiering og lisensavgifter.

Vår egen kjære statskanal har på ny sprengt grenser når det kommer til publisering av egenprodusert filmmateriale på nett. Og det er jo fantastisk når vi ser at de, samlet sett har lagt opp over 20,000 videoklipp og 12 radiostasjoner online. De sørgelige nyhetene er at de har lansert dette materialet under Microsofts proprietære DRM format for Windows Media Player. Et format som på mange måter låser deg fast som forbruker og den friheten du før hadde når du fks lovlig kjøpte musikk i butikken. Og om ikke dette er nok må vi som skattebetalere punge ut dobbelt i form av DRM lisensleie til Microsoft for at NRK skal kunne bruke denne teknologien. Dette er ulempen sett fra et forbrukerperspektiv.

Så har vi ulempen med denne løsningen fra et forretningsmessig synspunkt. Hvis du, eller jeg skal konkurrere på det som før var et åpent og fritt marked. Si hvis du skulle lage et produkt som skal kunne spille av video. Da er du automatisk utelukket fra å lage et produkt til en stor brukerskare (vi snakker om flere hundre tusen mennesker i norge), hvis du da ikke betaler Microsoft for det privileget å kunne spille av NRK's enorme utvalg av filmer. Et utvalg som i utgangspunktet forbrukeren allerede har betalt for i form av statssubsidering og lisensavgifter. Så kan vi se fremover om 7-10 år hvis NRK fortsatt leier og bruker slik teknologi fra Microsoft. 7-10 år med utestengelser av alternativ programvare og fri konkurranse. Da kan plutselig NRK ha blitt avhengig (av flere grunner) av å kjøre på denne teknologien. Og vi snakker ikke om hvilken som helst filmklipp her. Vi snakker om produkter som er ryggraden til mye av vår mediekultur.

Cory Doctorow skrev en artikkel om denne besluttningen på Boing Boing. Denne artikkelen ble snappet opp av Cort , en Microsoft ansatt som på bakgrunnen av den kritikken Doctorow leverte kalte ham en løgner og en kommunist. Etter at hans arbeidsgiver (Microsoft) fant ut av dette la han seg fort flat.