religion

Farvell til den kristne formålsparagrafen

root — Fri, 04 Apr 2008 13:58:15 +0200

I Dagbladet i dag, kan man lese at tiden har kommet for å sløyfe den kristne formålsparagrafen og erstatte den med en livsnøytral paragraf. I den nåværende paragrafen står det at «grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding». I forslaget til ny formålsparagraf vil dette bli erstattet med «kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane».

Så kan man argumentere med at kristendommen er en del av norsk tradisjon og kultur. Iflg SSB er 82,7 % av den norske befolkningen medlemmer av den Norske statskirke. Vil derfor en "avkristning" av formålsparagrafen føre til at man fjerner noe av vår kulturarv under opplæringen i den Norske skolen?

Man kan ikke stikke under en stol at Norge i dag er et sekulært samfunn som langt ifra er tuftet på den kristne religionen. Javel, nærmest 83% av befolkningen er medlemmer av statskirken. Men denne statistikken danner ikke på noen måte et fullstendig bilde av sannheten. Det faktum at kristendommen som livssyn lenge har vært på vikende front er et argument i seg selv for ikke å bringe den kristne morallæren inn i klasserommet.

Videre i artikkelen kan man lese et sitat fra Oddbjørn Leirvik, professor ved Teologisk fakultet ved (UiO):

Jeg tror paragrafene vil få bred støtte av ledelsen i Den norske kirke, men hvordan den vil bli møtt av grasrota og det frikirkelige miljøet er jeg usikker på

Det er heller ikke til å stikke under en stol at "grasrota" i den kristne bevegelse i norge lenge har vært i opposisjon til den "moderniseringen" i moralsynet til den Norske statskirken. Det i seg selv er et sunnhetstegn som taler for en endring i formålsparagrafen, spør du meg.

Rage this

root — Fri, 29 Feb 2008 04:17:41 +0100

Så er vi her igjen. Karikaturtegningene og ytringsfriheten. Mange ivrige bloggfingre har knastet om dette en stund alt, men jeg føler allikevel for å skrible noen ord rundt dette emnet. Spesielt siden jeg nylig måtte stå til rette for mine ytringer i Oslo tingrett der jeg klart gjorde rede for mitt syn på ytringsfriheten, hva den betyr for meg og hva ytringsfriheten burde innebære.

Vi lever pr. dags dato i et samfunn hvor ytringsfriheten er relativt fri med små innskrenkninger for å kunne beskytte utsatte individer og grupper. I mitt yrke har jeg for eksempel taushetsplikt av strengeste grad og kan dermed ikke ytre meg til noen om konkrete personer og hendelser som kan identifisere disse personene jeg har vært i kontakt med i yrkessammenheng. Behovet for et slikt vern ser jeg, men i motsetning til andre momenter som innskrenker ytringsfriheten fra å være kompromissløs (momenter som personvernloven) kan jeg ikke se behovet for å beskytte religion fra kritikk og irettesettelse.

Prinsippet om friheten til å utøve kritikk mot noe man mener f.eks er samfunnsfiendtlig ligger veldig dypt i oss nordmenn. Og det som ligger dypt tar vi også ofte for gitt. Er det slik med ytringsfriheten? Tar vi den såpass for gitt at vi tror det gagner vår frihet å begrense noe som gir oss frihet? Et retorisk spørsmål jeg tillater meg å spørre for å sette det på spissen. For vi gjør det. Vi begrenser vår egen frihet slik at ingen skal føle seg støtt over at noen kritiserer fantasiguden deres. Er det slik mennesket har klart seg opp til det 20-år hundrede, der vi nyter godt av verdier som liberalisme, demokrati, ytringsfrihet, rettsystem? Ved å tie mot religionen istedenfor å kritisere den? Tvert imot.

Kristendommen er mer eller mindre ufarliggjort. Den styrer ikke mennesker lenger i like stor grad som den gjorde for noen hundre år tilbake, da man likte å drepe & brenne i guds navn. Majoriteten av vår befolkning skjønner at bibelen ikke er svaret på alt og kan derfor forholde seg til omgivelsene på en litt mer fredelig måte. Og skulle naboen rope noen ukvemsord så behøver ikke den første tanken være å gå på google for å søke etter emner med stikkord som «How to make a bomb in 40 minutes». Vi setter oss heller ned og ser på 60 minutes og lurer kanskje på i samme slengen når den gamle grinebiteren Andey Rooney skal legge på røret.

I andre deler av verden derimot, trenger man å reformere seg litt. Bare litt, så man i ihvertfall kommer bort fra kvinnemishandlingen, barnemishandlingen, mannemishandlingen og annen mishandling som er en direkte eller indirekte årsak av at man har vært ulydig mot sin gudstro.

Når en har reformert seg til et mer humanistisk nivå blir det ikke nødvendig å begrense ytringsfriheten mer.

"Blasphemy" i say

root — Tue, 02 Oct 2007 16:20:57 +0200

Hvordan står det til med ytringsfriheten i England og Wales? Ifølge http://rights.no ble det igår vedtatt en lov som kan gi 7 års fengselsstraff for "oppfordring til hat mot person på grunn av religion". Den egentlige grunnen til at denne loven har blitt vedtatt kan vel sees som et kompromiss for å blidgjøre den muslimske delen av befolkningen som har ment i lengre tid at den harde linjen i anti-terror lovgivningen er for ensidig rettet mot muslimer.

Personlig har jeg sterke motforestillinger mot en slik lov og hva denne ville gjøre med ytringsfriheten. Jeg kan ikke skjønne at de lovgivende myndighetene ser mønsteret og den overordnede strategien til terroristene, her. Det er akkurat hva de ønsker. De hater den frihet og det demokratiet vi står for og vil ødelegge det. De oppnår ikke dette direkte ved å sprenge bomber i Londons gater eller i Bagdad. Nei, de oppnår dette ved at vi selv skrenker inn på vår egen frihet for å prøve å bekjempe terrorismen. Et ypperlig eksempel er «patriot act» som ble vedtatt i USA som har stor konsekvens på enkeltindividets frihet og demokratiet og nå dette i England. Terroristene har nok en gang vunnet en seier, når vil de vinne krigen?

Komikeren og skuespilleren Rowan Atkinson (Mr. Bean, Blackadder) frykter at loven reelt vil bety at man det vil bli ulovlig å være vittig på religionens bekostning og at en slik paragraf i tillegg vil ha den motsatte virkning og gjøre forholdet mellom religiøse grupper enda mer anspent.

Et godt og varmt kristent budskap til ettertanke

root — Fri, 29 Dec 2006 11:08:44 +0100

Nettet er et makeløst sted. All verdens informasjon samlet inn i din egen stue. Såklart, ikke all informasjon ønsker vi å få presset inn i vårt private lille hi. Noe av det er dårlig informasjon og noe er nyttig. Noe er morsomt noe er trist. Noe får deg til å lene deg bak i Chesterfieldstolen og tenke. Noe får deg til å undre, noe til å pludre. Og noe får deg til å riste på hodet. Ta til eksempel en artikkel jeg kom over på Kristenblogg via Bloggrevyen. Er dette virkelig representativ for jesu liv og lære (dvs de kristne)? Artikkelen sprer frykt og hat og bruker en del bibelvers for å underbygge budskapet. For å kalle en spade en spade vil jeg heller kalle dette et terrorbudskap. Et budskap som sprer frykt og usikkerhet blant visse folk (flokken). Muslimene planlegger altså å gå til krig mot oss i nær fremtid. Hvem er det som egentlig er krigshisserne her?

Det er visst populært blant fundamentalistiske kristne til stadig å fremstille muslimene med skjulte og/eller skumle intensjoner. Men hva er motivet for dette? Hva er grunnen til å skrive noe slikt som gir påfyll til usikkerhet, hat og fordommer? Svaret er enkelt. Religionskrig. Har du hørt om religionsfred noen gang? Det ordet eksisterer ikke (det står ihvertfall ikke i ordboka). Dette er bare en vinkling for å promotere sin egen religion ved å rakke ned på annerledes troende. "Vi er så gode, vi er så fortreffelige. Men DE er onde... barn av Satan" (det var faktisk en såkalt kristen som fortalte meg en gang at muslimer var barn av satan). Og bare for å understreke hvor gode disse kristenfundamentalistene er, går de til krig for å "frigjøre de undertrykte". Spiller ikke noen rolle om de dreper noen hundretusener mennesker i slengen, de kompenserer for dette ved å henrette en diktator så blir nok alle glade og fornøyde.

Men vi behøver ikke lete i vår samtid for å finne blodtørstige kristenfundamentalister (Flertallet av USA's befolkning støtter dødsstraff - 38 av 50 stater). Historien er spekket av de. Det var fundamentalistiske kristne blant KKK, blant korsridderne, bak den spanske granskningen (Eng: "spanish inquisition" - 1478 e.kr.) der muslimer ble forfulgt og drept på samme tid som kristne nøt religionsfrihet i den muslimske delen av europa og midtøsten.

Men som vi ser i dag, har ikke ting forandret seg så mye. Nå dreper bare kristenfundamentalistene i litt større målestokk. Ikke nok med det, disse galningene har nok våpen til å utslette verden 10-12 ganger. Jeg har tidligere blogget om dette og presidentens vilje til å bruke atomvåpen mot land uten masseødeleggelsesvåpen.

Så frykter jeg tanken om at Iran blir en atomstat med atomvåpen? Nei. Hvorfor skulle jeg det? Irans president er uten en skygge av tvilen klin kokos han også. Han har like lite respekt for menneskeliv som hans fundamentalistfrende i Washington. Men får han atomvåpen kommer nok det først og fremst til å bli brukt som et politisk pressmiddel. Jeg tror han er godt fornøyd med sin eksisterende ansiktsfarge brun-light, enn alternativet svidd-plutonium. Mutual-Assured-Destruction (MAD) er et selskap selv kristen/islam fundamentalistene holder seg utenfor.

Oppdatering 29.des: Ser nå at overskriften er endret fra “Pass opp for 2007: muslimer ruster seg til krig” til “Pass opp for 2007: islamister ruster seg til krig”. Jeg synes det da er på sin plass å gå ut med en unnskyldning til muslimer som f.ks Shoaib for den grove og misvisende generaliseringen. (Ikke at jeg tror han trenger det, men det ville vært det riktige å gjøre uansett)

Eller er det slik at kristne ikke trenger tilgivelse?